Arkivert under: Thailand
Ao Nang var bra. I mellomtiden har det vaert Ko Pha Ngan og fullmaanefest, naa Ko Phi Phi Don, og i ettermiddag Phuket. Skal ta fly fra Phuket i morgen formiddag ned til Singapore, saa blir i Phuket town for natten. Eirik og Audun blir igjen paa Phi Phi, til de reiser nedover den 29. mars. Skal ha noen dager ekstra i Kuala Lumpur foer avreise til Australia den 3. april, saa reiser ned litt foer til Singapore enn de to andre. Tenkt til aa moete noen fra sommerjobben i fjor, som bor i Singapore, saa da haaper jeg aa faa alle “inside tips” som trengs faar aa lure alle selgerene paa elektronikkshappene der nede:)
Etter Ao Nang, var det som sagt Ko Pha Ngan. Her laa vi paa Seagarden Resort (med air condition. Unner oss luksus her i Soer-Thailand) som laa rett ved stranden hvor fullmaanefesten var. Flammeshow og liv til langt ut i de smaa timer. Mye festglade folk denne natten:) Veeeldig mye svensker der, og SameSame Lounge solgte derfor selvfoelgelig snus. Dagen etter etter tok vi nattbaaten inn til fastlandet. En gammel transportbaat, hvor de bare hadde kastet inn en hel haug med madrasser. Vi fikk selvfoelgelig plass ved siden av alle sandalene (som ble sopt sammen, slik at ingen fant sandalene sine morgenen etterpaa:) og et kaninbur med 3 kaniner (hvem i allverden reiser rundt med tre kaniner paa fullmaanefesten???) Mens vi laa paa striematter, full av kaninlukt, sparket vi loes paa naboryggene slik at vi kunne trygge soevnen vaares denne natten. Fantastisk goey! (Ihvertfall i etterkant:)
Morgenenen i Surrantani etter baatankomst, og det morgenlige munkene-kommer-aa-faar-mat-klokken-seks-om-morgenen, reiste vi videre med buss og baat til Phi Phi oeyene. Baaten var utstyrt med air condition, og mange skjoente selvfoelgelig ikke at det derfor var dumt aa ha viduet oppe. En fin taalmodighetsproeve:) Ved ankomst, etter ti minutter proeving og feiling paa aa legge til kai, var det selvfoelgelig fullstendig kaos naar alle skal av baaten samtidig. Sekkene laa i midtgangen, og stressa som folk flest er hiver de personene som har sekkene underst i haugen seg foerst over haugen. SKAL selvfoelgelig foerst ut:) Ettter et kvarters observasjon av kaoset, kom sekkene vaares til syne og vi kunne spasere uten hjerteinfarkt ogsaa denne transportetappen. Puhh…
Foerste dag paa Phi Phi var det aa ligge paa air con rommet aa komme seg til hektene igjen. Dagen etterpaa, etter et besoek aa stamrestauranten vaares og en fruitshake, kjoerte vi long-tail baat ut til Long Beach. Her snorklet Eirik og jeg, mens Audun snoeyt nesen sin paa stranden:) Ikke bare positive sider med air con! Snorklingen var utrolig bra. Mye fargerike fisk, samt litt koraller. Eirik saa hai, noe jeg gikk glipp av:(
I gaar var vi paa baatur til blandt annet stranden hvor The Beach ble filmet. Snorkling, padling og bading, samt patetiske forsoekt paa litt buldring (klatring paa noen meters hoeye vegger uten sikring) paa the Beach, kjoerte vi solnedgangen tilbake til guetshouset. Paa kvelden var jeg ute en tur med noen folk fra baatturen for aa ta en oel, hvor vi endte opp med aa se en boksekamp mellom to fulle folk i en boksering, hvor hver av deltakere fikk en boette med sprit som takk for innsaten… Latterlig dumt, men morsomt aa se paa. Ble som “skjult kamera” live…:)
Naa sitter jeg i varmen aa blogger, mens jeg venter paa baaten som skal reise ca to timer. Er en lang ferietur vi er paa, men er mye og gjoere siden vi skal rekke over mye. Morsomt at det hele tiden skjer noe nytt, samt slitsomt:) Trenger litt time-outs i blandt hvor man kikker paa tv for eksempel. Aa se Manchester – Liverpool (selv om Liverpool tapte:( eller en film er faktisk utrolig digg etter lengre tids reising. Naa er det imidlertid ned til Singapore og Kuala Lumpur. Gleder meg til det! Snakkes!
Arkivert under: Ukategorisert
Da er kartet over reiseruten ogsaa oppdatert:)
Arkivert under: Thailand
Da fikk jeg lagt inn litt bilder igaar. Siden sist har jeg reist Saigon – Bangkok – Ao Nang. Eirik reiste videre til Kambodsja etter Saigon (skal moete ham igjen om to dager), og Audun moette kjaersten sin i Bangkok, mens jeg valgte aa komme meg nedover til strendene i Soer-Thailand. Saigon var forresten bare mopeder, samt noen biler. Naar vi skulle krysse veien var det bare aa gaa sakte over veien med minst 10 mopeder i bredden, som brukte oss som rundingsboyer. Hvis det var roedt lys for mopedene/bilene (ingen lys som viste roed/groenn mann), ble foertauet ofte brukt av noen utaalmodige mopedsjaafoerer. All var svart ivrige paa aa faa noen av pengene vaares, og ble vel spurt ca 200 ganger om dagen om jeg ville bli kjoert av mopedtaxier. Ellers laa vi paa hotell for 5 dollar natta, spiste billig gatemat til frokost, drakk den lokale oelen, feiret bursdagen min, kjoepte malerierkopier av Andy Warhol, var paa krigsmuseet, besoekte Independence Palace, saa hundevalper til salgs paa gaten, unger som lekte paa gata bak gatelys, en familie som satt i campingstoler to meter fra miljoefiendtlige tjuemopedsfeltveier, spiste en lokalrett som vi ikke skjoente hvordan skulle spiser, saa vi bare spiste nudlene og var misfornoyd etterpaa (helt til kelneren kom og forklarte oss hvordan man egentlig skulle spise retten, etter at vi hadde faatt alle ingrediensene:), samt vi saa tunnelene fra Vietnamkrigen. De er bygd i tre nivaaer, og innehar mange feller for uvedkommede som klarte aa komme inn tunnelene. Guiden vaares var en mann paa 75 aar, som ikke kunne engelsk, men satset alt paa sjarmen isteden. Pekte og styrte paa hundene i bilvinduet (se bilde fra forrige post), mens ha sa “verrrry funnnny” paa daarlig engelsk. Litt slitsomt i lengden kan man si, men vi fikk naa sett hulene:)
Prisene i Ao Nang har steget proporsjonalt med antall nordmenn og svensker, mens det er litt av vaert aa gjoere her. Ble kayaking i gaar, og klatring i dag. Veeeldig fornoeyd med det! Natten foer kayakingen var jeg ute aa tok noen oel med noen engelskmenn, og selvfoelgelig saa jeg de i baren igjen dagen etterpaa klokken fem, naar jeg kom tilbake fra kayakingen! Idag var det klatring, saa goey aa ha en vanlig dag igjen:) Savner paaskefjellet ogsaa naa litt! men det faar jeg ta igjen til neste aar, saa lenge jeg ikke sitter aa proever aa jobbe inn fortapte kroner brukt underveis paa reisen:) Skulle vel gaa bra saa lenge jeg ikke blir altfor lenge paa pakketuriststedene! Ellers saa koster VG og Dagbladet 30 kr her nede, og befolkningstettheten av svensker er stoerre enn i Sverige, ikke mye lokalbefolkning aa se, sol, lys og varme, McDonalds, Starbucks, og stekte nuddler, samt andre ting som hoerer sydenferier til.
Bursdagen min ble forsaavidt feiret i Saigon. Eneste bursdagsgave var vel en whiskey og pannekake fra Eirik, saa ser fram til aa aapne alle pakkene naar jeg kommer hjem igjen:)
Noen som vet hvor det er billigst aa handle elektronikk for tiden? Singapore, Kuala Lumpur, eller New York?
Da faar alle som leser bloggen ha god paaske! snakkes!
Arkivert under: Vietnam
Foerst unnskyldningen for aa ikke ha blogget paa en stund:) Mye aa fylle dagene med for tiden, og kommer heller ikke inn paa wordpressen her i Vietnam, saa lurer paa om det er stengt av paa grunn av at myndighetene ikke vil at folk skal gi de negativ omtale, eller noe saant…:) Ikke lett aa si, men da faar man ga snarveien om, og la andre legge inn posten!
Skrev vel litt om Vang Vieng sist gang, saa faar begynne der jeg slapp. I Vang Vieng delte vi oss, Audun stakk til Plain of Jars (store steiner formet som krukker), mens Eirik og jeg reiste direkte ned Vang Vieng, hvor Audun moette oss en dag seinere. Paa bussturen kom vi paa samme buss en mann i femtiaara fra Sveits. Det var akkurat samme fyren vi hadde moett paa grensa inn mot Laos, hvor vi hadde faatt visum noen dager tidligere. Faar aa krysse grensen Thailand-Laos ble vi guidet av en ansatt som jobbet paa grensestasjonen. Virket som den ansatte ikke helt likte kommuniststyret, noe som kom fram i en samtale, hvor han hvisket at kommunismen ikke fungerte saa bra, hvor sveitseren deretter bryter ut med hoey skarrete stemme: “but you’re a part of the communist community”. Ble hysjet ned med en gang, for var tydeligvis ikke hverken smart gjort av sveitseren, eller saa veldig populaert aa si noe saant hoeyt:) Det er ihvertfall bakgrunnen for teorien min om nektet adgang til bloggen!
En liten avsporing der, men vi var altsaa i Vang Vieng. Et lite backpackerparadis hvor man moeter mange andre reisende. Mange aktiviteter aa bli med paa her, noe som vi ogsaa benyttet oss av. En annen ting som kjennetegner stedet er saakalte friends-restauranter med mange “bambusbenker” man ligger/sitter oppaa hvor maten blir servert paa et mindre bord som er plasert oppaa bambusbenken, mens man sitter aa ser paa tv-serien Friends eller Simpson:) Ganske saa absurd, men ganske saa behagelig. Etter en kveld paa en slik restaurant, og med bananapancake med sjokolade (utrolig godt!), ladet vi opp til neste dag med kayaking.
Kayaking var et dagsprosjekt, som bestod av tempelbesoek, hulebesoek og kajakk. Paa turen moette vi flere andre norske, som enten var engelsklaerere i Vientiane (hovedstaden i Laos) eller ferie fra Norge. Ikke forventet aa plutselig hoere Rogalandsdialekt i Laos:) Hulene vi besoekte blant annet Elephant cave som er et lite tempel inni en hule. Var greit nok, men morsommere var det vi satt oss i baderinger og slepte oss paa vannet inn i en ny hule, kalt water cave. Etter hulebesoekene, satte vi oss videre inn i kajakkene hvor vi padlet i noen timer. Etter hvelving og krasjing i en time eller to i kajakken, stoppet vi siste paa siste baren som var langs elvekanten. En pils seinere husket vi i “pendelhusken”, hvor man slenger seg ut i vannet etter pendelsvingen (se bilde forrige post). Faar ta med konseptet til Trondheim og Nidelven:)
Langs nedre halvdel av elven foer siste stoppested var det som sagt en del barer. Dette hoerte var en del av ”tubing”-konseptet, hvor man kjoerer bar til bar i en badering. Tenkte aa ta med dette konseptet til Trondheim ogsaa, for var utrolig goey! Etterpaa bar det videre til Smile’s bar hvor det var baal og fest. Etter noen dager i Vang Vieng, samt en times massasje dagen foer avreise, bar ferden videre nedover til Vientiane.
Vientiane, hovedstaden i Laos, var fylt av hus og blokker, og en god del biler som storbyer ellers. Mye mer braakete enn rolige Vang Vieng. Feiret bursdagen til Eirik her ogsaa, paa en indisk restaurant hvor de etterfulgte hver slurk av vinglasset med paafyll, noe som kanskje er litt unoedvendig i mine oeyne. Ble litt slitsomt i lengden hvor det er hender overalt naar man spiser, men god man mat var det naa!:) Fikk trent litt ogsaa i Vientiane. Med 1 kg manualer, rompetrimmermaskin, og radiokanaler som sendte paa samme frekvens fikk vi en bra workout:)
Fra Vientiane reiste vi videre til Vietnam og Hue. Denne turen tok ca 24 timer. Hoeres sikkert helt for jaev… ut, men det var det ikke, bare bittelitt:) Vi ble hentet paa hotellet, hvor vi saa ble kjoert til busstasjonen. Alt var selvfoelgelig forsinket, og tidspunktet for henting ved hotell og bussavgang gikk naturligvis ikke i forhold til planen (kanskje ifoelge Laos tid men:). Vi kom oss imidlertid til grensestasjonen hvor vi maatte vente til soloppgang foer vi kunne komme oss videre inn i Vietnam. Her var det totalt kaos og ingen skjoente noe og kontrabeskjeder i hytt og pine. Ihvertfall foeltes det saann:) Vi fant imidlertid de riktige lukene, fikk de riktige stemplene, og fikk spasert opp til Vietnam sitt grensestasjon hvor bussen visstnok hadde kjoert, hvor vi fikk “stemplet oss inn” i Vietnam. En av medpassasjerene hadde ikke ordnet med visum paa forhaand og maatte snu igjen. Kjipt etter nesten tolv timers busstur! Regner med den nyinnkjoepte whiskeyflasken hans kom godt med der:)
I Hue fikk vi en Korianer med paa lasset som vi hadde moett paa bussturen. Maalet hans for backpackerreisen av rett og slett mat. Noe som gjorde at han irriterte seg mest over de oekte prisene i forhold til Thailand og Laos. I tillegg til oekte priser var det ogsaa en liten nedtur aa komme til Hue synes jeg (slitsomme selgere og mye trafikk), men inntrykket ble fort rettet opp av Hoi An, som var neste stoppested paa ruten. I Hoi An er det ca 200 skreddere, og alt av skreddersydde klaer, sko, vesker etc er veldig billig. Etter et lite shopping kick (“julaften flere dager paa rad”, som Eirik oppsummerte det hele med) i fire dager, kom vi oss videre ned til Nha Trangh, hvor hovedprioriteten var aa faa sendt hjem alt vi hadde kjoept i Hoi An! Daarlig hvaer hadde ogsaa kommet over himmelen, noe som la en liten demper disse dagene. Sovebuss og sol i Saigon har imidlertid vaert etter loeft etter faa timer i byen. Bor naa i en backpacker som er skjermet for trafikk. Utrolig aalreit, siden Vietnamesere bruker bilhornet gjennomsnittlig hvert 5 sekund. Mye scootere ute paa veiene, saa hele trafikkmoensteret er styrt av uskrevne regler som paa en og annen utrolig maate gjoer at det hele er koordinert!
Ble litt mye skriving det her, saa faar proeve aa ikke la det gaa saa lang tid til neste gang. Mange spesielle og/eller morsomme situasjon som man glemmer i farten visst man ikke skriver de ned! To ting jeg kan nevne er imidlertid ei dame i Hue, som hadde et fuglebur bakpaa sykkelen. Ved avreise til Hoi An proevde hun desperat aa selge meg og andre passasjerer fuglene sine. Ikke den letteste maaten aa gjore business paa kanskje. En annen person kom samme morgen fem minutter etterpaa, med en vedovn bakpaa sykkelbaggasjebrettet sitt og lurte paa om vi ville ha mat:)
Fikk naa nettopp en gratulasjon av hotellresepsjonisten, som hadde observert i passet mitt at jeg fylte aar idag, saa da faar jeg fortsette bursdagsfeiringen videre i det fine sommervaeret her nede i Saigon!
Snakkes!
