Øystein’s Reiseblogg

Saann passerer minuttene og timene for tiden. 8. juni baerer det hjem igjen, og det vil nok da smake med mors kjoettkaker igjen:) Mye som skjer paa kort tid, saa mye som skal fortaeres av inntrykk og mye energi og taalmodig som trengs:) Da man er i Grand Canyon og ikke river av seg haaret i begeistring, tyder det paa at man er litt sliten! For det var virkelig flott. Kjoerte propellfly over GC foerste dagen, for deretter aa utforske det fra forskjellige utkiktspunkter. Men i riktig rekkefoelge, foer jeg begynne aa legge ut i det vie og breie:) Har 12 minutter av internettiden igjen her paa biblioteket jeg sitter. Saa da kommer touchmetoden godt med, saa faar vi se hvor mye skrivefeil og rableri jeg rekker paa den tid:)

Sist jeg blogget var i Yosemite nasjonalpark. Her var vi en natt til i Yosemite valley, og gikk opp til et fossefall. Flere hundre meter aa skue rett ned fra kanten av, naar vi endelig hadde karret oss opp til toppen. Elven og fjellkanten gikk fra aa vaere vannrett til saa aa stupe ned i en loddrett vending, og fossen skapte regndroper i luften 100 meter ifra nedfallspunktet (sier litt om stoerrelsen paa fossen, selv om de sa paa turistbyraaet at Norge hadde stoerre fossefall!) Var derfor en liten sommerfugl som flakset vilt inni magen naar jeg beveget meg utpaa kanten:) Driver med fjellklatring, men enten var det antall hoydmeter eller pauseoppholdet fra klatringen, som fikk meg til aa bli smaasvimmel utpaa kanten der. Fikk ihvertfall tatt noen bilder, og ble imponert over den fine utsikten utover hele Yosemite Valley. Bilder faar komme til seinere naar jeg faar tid:)

Etter Yosemite bar det rett til Death Valley, USA’s varmeste sted. Maalte 108 Fahrenheit helt i bunnen. Ikke faatt regnet det om til grader Celsius enda men:) Las Vegas var neste reisemaal, med en mellomlanding paa en eller annen gudsforlatt plass. Las Vegas dreier seg om neonlys (til og med McDonalds hadde M’en med neon:), damer, gambling, show. Vegas kommer vel kanskje ikke saa hoeyt opp paa listen min, men goey aa ha vaert der. Hestegambling i San Fransisco var mye mer spennende, og det dreier seg ikke bare om penger. Brukte to dollar eller noe paa gamblingen, saa sier kanskje sitt om hvor goey jeg synes det var putte paa penger paa de enarmede bandittene! Poker hadde nok vaert goey, men tror ikke jeg hadde klart aa dra i land de store summene der akkurat i Vegas:) Fikk med oss et trylleshow og et danse/stand-up show, samt aa se litt av Casinoene fra Ocean’s filmene. Etter to netter her bar det videre til Grand Canyon, som er beskrevet ovenfor. Her ble det flytur paa meg, mens Eirik og Audun valgte aa beundre den fra bakken. Dagen etterpaa kjoert vi langs GC for saa aa sette retning for Texas og Amarillo. En biff var maale vaares her, noe som smakte gaatt. Selv om jeg naa har laert at medium rare kanskje gir foelelsen av aa tygge tyggis noen ganger:) Det spesielle med dette stedet, som ligger langs den historiske Route 66, er at man kan spise en biff paa 72 Oz med tilbehoer, gratis. Det vil si du har en time paa deg, og du maa haa fullfoert hele maaltidet innen gitte tid, hvis ikke blir det en dyrere middag (kanskje ikke sammenliknet med norske biffpriser men:). Noen som foeler de kunne tatt utfordringen? Jeg gjorde ikke, og heller ikke Eirik og Audun. Men goey var det uansett aa se paa han som proevde mens vi satt der, og vi kunne telle antall svetteperler som rant nedover pannen hans:)

Naa er vi i Oklahoma City, for saa aa sette retning for Memphis i morgen. Der skal vi vaere to netter foer det baerer videre til Nashville, Chicago, Washington, for saa aa ende opp i New York til slutt. Og for de som synes jeg har skrevet mye paa de faa minuttene (hvis det finnes noen av dere:), saa var det fordi jeg nettopp fikk lov til aa sitte noen minutter lenger. Da naermer vel sommerferien seg hjemme i Norge, men jeg snart setter meg paa flyet tilbake til Norge og masteroppgave. Det gleder jeg meg faktisk veldig til. Et stort pluss med aa reise for en liten stund:)

Hejdaa!